Torkild Jemterud
Programleder
Journalist og programleder i NRK siden 2004, kjent for å popularisere vitenskap på NRK P2. Studerte matematikk og fysikk ved UiO og har ledet Abels tårn i en årrekke.
Panelet i bakgården
Medvirkende
Nina Brochmann
Lege og forfatter · debutant
Lege og forfatter (f. 1987), kjent for bestselgeren «Gleden med skjeden» (oversatt til 36 språk) og pubertetsguidene «Jenteboka» og «Gutteboka».
Simon Hasselø Kline
Marinbiolog
Marinbiolog og selverklært «planktonpatriot» som tar doktorgrad ved UiO om de små organismene i Oslofjorden og Skagerrak. Vokste opp i Florida.
Carl Henrik Gørbitz
Kjemiker
Professor i kjemi og direktør for UiO:Livsvitenskap. Forsker på krystallstrukturer av aminosyrer og peptider, og er aktuell med en bok om vann.
⏱️ 02:04🎧 Lytt fra her
Tema 1 — Hvor mye kaldere er egentlig 7 grader enn 14?
Isbaderen Asbjørn lurer på om én grad er dobbelt så varmt som to — og hvorfor 0 og 7–8 grader knapt føles forskjellig. Carl Henrik Gørbitz forklarer at temperatur måler gjennomsnittlig bevegelse i molekylene, og at den eneste skalaen som gir mening for «hvor mye varmere» er den absolutte kelvinskalaen. Å gå fra 0 til 7 °C er bare rundt 2,6 % opp på kelvinskalaen — derav den lille opplevde forskjellen. Han minner også om at Celsius opprinnelig la kokepunktet på 0 og frysepunktet på 100; Linné snudde skalaen senere.
«For hvis vi nå øker temperaturen, sier fra 0 til 1 grad da, så høres det masse ut på celsius-skalaen. Men på kelvinskalaen så er det altså å gå fra 273 til 274 grader. Det er 0,36% økning det.»
— Carl Henrik Gørbitz
Samme grad — to skalaer
Hvor stor er oppvarmingen fra 0 til 7 °C? Voldsom på Celsius-skalaen, knøttliten på den absolutte (kelvin) — som er den molekylbevegelsen kroppen faktisk «kjenner».
Tall fra sendingen: 1 °C ≈ 0,36 % på kelvinskalaen, 7 °C ≈ 2,6 %.
Faktasjekk — kritikk
1-1Følt temperatur er ikke molekylbevegelse
At man «føler» en dobling av bevegelse fra 1 K til 2 K er teoretisk riktig, men praktisk meningsløst — ingen opplever 1–2 kelvin med hud. Programmet glir litt for lett mellom den fysiske størrelsen (molekylær energi) og den subjektive opplevelsen, som styres av hudens varmetap, ikke av absolutt temperatur.
1-2Prosentregningen forklarer ikke hele kuldefølelsen
At 0 → 7 °C bare er «2,6 %» på kelvinskalaen brukes til å forklare at det knapt føles forskjell. Men kuldefølelsen henger mer sammen med hvor raskt kroppen taper varme (vannets høye varmeledningsevne) enn med den absolutte temperaturforskjellen.
1-3«Grader kelvin» finnes ikke
Kelvin angis uten gradtegn (273 K, ikke «grader kelvin»), og det absolutte nullpunktet er −273,15 °C / 0 K. En liten, men reell upresishet i sendingen.
⏱️ 07:59🎧 Lytt fra her
Tema 2 — Hvorfor synes vi vår egen promp lukter best?
I sitt debutsvar tar Nina Brochmann for seg et anonymt spørsmål om hvorfor ens egen promp lukter godt. Hun viser til forsøk der folk ikke klarer å kjenne igjen sin egen fis blant andres, men likevel rangerer den som minst vond — og til studier der man målte gasskonsentrasjoner (særlig hydrogensulfid) opp mot opplevd stank. Forklaringen er en innebygd vemmelses- og avskyrespons i amygdala som beskytter mot smitte, men som dempes for lukter vi forbinder med oss selv eller våre nærmeste — en «kilde-effekt». Det gir mening immunologisk: vi tåler våre egne mikrober bedre.
«Så selv om vi ikke klarer å plukke den ut, så liker vi helt åpenbart vår egen fis, selv når vi ikke vet at det er vår egen fis.»
— Nina Brochmann
Kilde-effekten
I en serie studier ledet av Richard Stevenson og Betty Repacholi rangerte folk de samme kroppslige luktene som klart mindre ekle når de trodde lukten kom fra dem selv. Effekten var sterkest for avføringslukt — den som bærer høyest sykdomsrisiko.
Faktasjekk — kritikk
2-1Trikk-anekdoten er bekreftelsesskjevhet
Simons historie om å gjenkjenne en bestemt person på lukt er et klassisk eksempel på bekreftelsesskjevhet: han husker treffene, ikke alle gangene han tok feil. Det presenteres som støtte for individuell luktsignatur, men en enkeltanekdote er ikke evidens.
2-2Immunologi-forklaringen er en hypotese
Programmet kobler «kilde-effekten» tett til immunologi (vi tåler egne patogener bedre). Den evolusjonære forklaringen er plausibel, men fortsatt en hypotese — selve effekten er målt, men årsaken er ikke endelig bevist.
2-3Ikke bare hydrogensulfid
At hydrogensulfid «avgjorde» om folk syntes det luktet vondt, forenkler. Lukt av tarmgass bestemmes av et samspill av flere svovelforbindelser (bl.a. metantiol og dimetylsulfid), ikke av hydrogensulfid alene.
⏱️ 17:28🎧 Lytt fra her
Tema 3 — Var hvalene dumme som ikke flyktet fra fangstskipene?
Olav spør om den nære utryddelsen av storhvalene tyder på at de var lite intelligente. Simon Hasselø Kline avviser premisset: å måle hvalintelligens på om de unngår harpuner er som å måle en kjemikers intelligens på dirigentferdigheter. Han viser til fangstdagbøker der særlig spermhval endret atferd da seilskip ble til dampskip, og til at bestandene falt dramatisk. Poenget er at teknologien (eksplosive harpuner, raskere skip) utviklet seg langt fortere enn dyrenes tilpasningsevne. Som mål på intelligens trekker han fram hvalenes sosiale struktur, kommunikasjon og empati — bl.a. en hval som bar sin døde unge i sorg.
«Utfordringen var jo at teknologien endret seg jo mye, mye raskere enn tilpasningsevnen til disse dyrene.»
— Simon Hasselø Kline
Bestandsnedgang under den moderne hvalfangsten
Tall Simon refererer i sendingen: fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet stupte bestandene.
Omtrentlige tall gjengitt fra sendingen.
Faktasjekk — kritikk
3-1«17 000 kilometer» er trolig en glipp
Tallet for hvalen som bar sin døde unge er trolig en kraftig overdrivelse. Det best dokumenterte tilfellet (spekkhoggeren Tahlequah, 2018) gjaldt rundt 1 600 km over 17 dager. Her ser det ut til at «17 dager» har blitt til «17 000 kilometer» et sted på veien.
3-2Hvalhjernen er ikke «nesten som vår»
Påstanden om at hvalhjernen er «ikke så ulikt bygd» som menneskets i empati-områdene er upresis. Hvaler har riktignok von Economo-nevroner forbundet med sosial kognisjon, men hjernearkitekturen er svært forskjellig fra vår — likheten gjelder enkelte funksjoner, ikke strukturen som helhet.
3-3Fangstdagbøker er anekdotiske kilder
Argumentet om at hvalene «forsto, men ikke rakk å tilpasse seg» er overbevisende fortalt, men bygger på selektivt utvalgte fangstdagbøker. Slike kilder er anekdotiske og farget av fortellerens interesser (mannen som «mest var opptatt av kvinner»), og egner seg dårlig som bevis for kognitiv atferd.
⏱️ 26:41🎧 Lytt fra her
Tema 4 — Må livet oppstå i vann?
Tora (9 år) spør om livet må oppstå i vann, eller om det kan tenkes liv på land på andre planeter. Carl Henrik Gørbitz svarer «ubetinget ja» til at livet må oppstå i vann. Han begrunner det med vannets unike egenskaper: det løser opp utallige stoffer, og kan både ta imot og avgi protoner (syre-base-kjemi) — noe et alkoholmolekyl ikke kan. Dessuten er vann blant de aller vanligste molekylene i universet. Han åpner likevel for liv høyt i Venus' atmosfære, der temperaturen kan ligne jordas, mens Simon drømmer om at livets forutsetninger kanskje kan være annerledes andre steder — til kjemikerens tydelige protest.
«Å satse på noe annet enn vann, det er bare fullstendig meningsløst.»
— Carl Henrik Gørbitz
Visste du at
Vann er ett av de aller vanligste molekylene i universet, og kroppen vår består av rundt 60–70 % vann — en oppløsning av salter, hormoner og alt vi trenger. Det er nettopp vannets evne til å løse opp og flytte stoffer som gjør det til en så enestående byggekloss for liv.
Faktasjekk — kritikk
4-1«Ubetinget ja» er uvanlig bastant
Det er en svært bastant påstand i et felt (astrobiologi) der det per i dag bare finnes ett kjent eksempel på liv. At vann er det beste løsemiddelet vi kjenner, gjør det ikke logisk umulig at andre væsker (f.eks. flytende metan på Titan) kan bære en annerledes kjemi — fraværet av bevis er ikke bevis på fravær.
4-2Alternative løsemidler er seriøs forskning
Kjemikerens avfeiing av ikke-kjemikeres innspill som «dumme ruller» er retorisk effektivt, men faglig problematisk: seriøse forskere undersøker faktisk alternative løsemidler, og NASA-finansierte studier av Titans metansjøer er ikke science fiction.
4-3Hyppighet er ikke det samme som mulighet
Argumentet «det finnes ikke planeter med verdenshav av sprit» blander hyppighet med mulighet. At vann er vanligere i universet enn etanol sier noe om sannsynlighet, men ikke noe prinsipielt om hvorvidt liv kan baseres på noe annet.
⏱️ 32:39🎧 Lytt fra her
Tema 5 — Hvorfor blir noen rasende over andres seksuelle legning?
I anledning Pride-uka spør Øyvind Skovgaard hva som får folk til å bli rasende over andres legning. Nina Brochmann tar et historisk og psykologisk perspektiv: argumentet om at heterofili er «det naturlige» er lett å avvise, både fordi homoseksuell atferd finnes hos en rekke dyr og fordi menneskers seksualitet har variert sterkt gjennom historien — fra antikkens Hellas til helleristninger fra bronsealderen. Avskyen henger sammen med kjønnsroller og maskulinitetsidealer, ikke med selve sexen. Derfor provoseres mange mer av homofile menn (et «angrep på mannsrollen») enn av lesbiske kvinner. Simon supplerer med homofil atferd hos delfiner og andre dyr.
«Så at dette skulle være noe biologisk eller genetisk hos oss, det virker fjernt. Mest sannsynlig så handler dette om mer sånn sosio-kulturelle faktorer, om liksom menneskeskapt ideologi og syn på kjønn.»
— Nina Brochmann
Faktasjekk — kritikk
5-1Biologi vs. kultur settes opp som enten–eller
At homohat «mest sannsynlig» er sosiokulturelt og ikke biologisk settes opp som et enten–eller. Moderne forskning peker mot et samspill: en biologisk disposisjon for avsky som kultur og ideologi former og retter. Programmet underspiller den biologiske komponenten det selv var innom (amygdala/vemmelse i tema 2).
5-2«Finnes i naturen» er en naturalistisk feilslutning
«Det finnes hos dyrene»-argumentet er en naturalistisk feilslutning brukt motsatt vei: at noe forekommer i naturen gjør det verken rett eller galt for mennesker. Det er et godt motargument mot «unaturlig»-påstanden, men beviser ikke i seg selv et moralsk poeng.
5-3De historiske eksemplene er plukket selektivt
Eksemplene (Hellas, helleristninger, rettssaker om «tribader») er fascinerende, men plukkes selektivt for å vise mangfold. De samme kildene kan ikke uten videre brukes til å konkludere om hva som var «vanlig» — de forteller om eliter, lovbrudd og kunst, ikke om gjennomsnittsmennesket.
⏱️ 44:26🎧 Lytt fra her
Tema 6 — Har spekkhoggerne sitt eget språk?
Episodens tittelspørsmål: har spekkhoggere språk? Simon Hasselø Kline forklarer at hver flokk (opptil ~30 dyr) har sin egen dialekt, og at flokker innen samme «akustiske klan» (opptil ~200 individer) forstår hverandre — mens en spekkhogger i Alaska og en i Norge ikke deler «fellesspråk». Dyrene er genetisk disponert for å kommunisere, men selve dialekten læres av mor og bestemor i de hunnstyrte flokkene. De har ulike lydtyper: lange klikk som bærer milevis, korte klikk for nærkommunikasjon, og ekkolokasjon under jakt — og individer har egne signaturklikk, et slags «navn». Forskeren Simon kjenner insisterer på at det ikke er et «språk», men panelet (og publikum) «vedtar» at det er det.
«Hvis du er en spekkhogger i Alaska, og du er en spekkhogger i Norge, så har ikke du det man kanskje hadde betegnet som et fellesspråk. Fordi hver flokk, lille flokk, har en egen dialekt.»
— Simon Hasselø Kline
Spekkhoggernes akustiske verden
Slik bygger lydfellesskapet seg opp — fra én flokk til en hel klan som forstår hverandres dialekt.
~30individer i én flokk
→
~200individer i en akustisk klan
→
1signaturklikk per individ — et slags «navn»
Tall gjengitt fra sendingen.
Faktasjekk — kritikk
6-1Panelet «vedtar» noe eksperten advarer mot
Panelet vedtar at spekkhoggere har språk på tross av at Simons egen ekspertkilde uttrykkelig advarer mot ordet. Det er underholdende radio, men faglig uryddig: forskjellen mellom «kommunikasjonssystem med dialekter» og «språk» (med syntaks og uendelig produktivitet) er nettopp poenget eksperter er nøye med.
6-2«Genetisk, men naturbestemt» blir selvmotsigende
Påstanden om at dyrene er «genetisk disponert for å kommunisere, men dialekten er helt naturbestemt» fremstår selvmotsigende slik den formuleres. Det Simon trolig mener er at evnen er medfødt mens innholdet er kulturelt lært — men i sendingen brukes «natur» om begge deler, noe som forvirrer.
6-3«Navn» er en omdiskutert tolkning
At signaturklikk er et «navn» er en utbredt, men omdiskutert tolkning. Hos delfiner er signaturfløyter godt dokumentert; for spekkhogger er individuelle signaturer mindre entydig påvist, og å kalle det «navn» legger menneskelige kategorier på dyrelyd.
⏱️ 50:20🎧 Lytt fra her
Tema 7 — Antibiotika, plantevernmidler og livet i jorda
Kai Ingvaldsen spør om antibiotika og penicillin påvirker organismene i jorda og skaper resistens. Carl Henrik Gørbitz kaller antibiotikaresistens et av problemene høyest på hans bekymringsliste — en alvorlig global folkehelsetrussel, selv om Norge er forsiktige. Antibiotika brukes lite i plantevern i Europa, men kommer på avveie via kloakk, husdyrgjødsel og utslipp fra legemiddelindustri (f.eks. i India). Plantevernmidler er sjelden antibiotika, men andre giftstoffer dreper også nyttige jordbakterier, noe som utarmer jordsmonnet. Han nevner forskningsprosjektet SmartSoil, og minner om at mesteparten av verdens antibiotika brukes på husdyr, ikke mennesker.
«Verdens antibiotikaforbruk er helt sprøtt og det meste av antibiotika brukes på husdyr, det er bare en liten andel som brukes på mennesker, det skal vi også huske.»
— Carl Henrik Gørbitz
Et globalt problem
WHO regner antibiotikaresistens som en av de største truslene mot global helse. Norge slipper relativt billig unna fordi vi er restriktive med bruk — men resistente bakterier kjenner ingen landegrenser, og utslipp fra husdyrhold og legemiddelproduksjon driver utviklingen verden over.
Faktasjekk — kritikk
7-1To problemer blandes sammen
Programmet glir mellom to ulike problemer — antibiotikaresistens og generell jordutarming fra plantevernmidler — som om de var samme sak. De henger løst sammen, men drivkreftene og løsningene er forskjellige; sammenblandingen kan etterlate inntrykk av at plantevernmidler i seg selv skaper resistens.
7-2Det er ikke bare «India»
Bekymringen for legemiddelutslipp «i India» er reell, men fremstilles litt ensidig. Resistensutvikling er global, og også høyinntektsland (inkludert overforbruk i amerikansk og europeisk husdyrhold) bidrar tungt — ikke bare produksjonsland.
7-3«Avlingene går ned» er forenklet
Påstanden om at jordas avlinger «går ned» på grunn av tap av nyttebakterier er riktig som tendens, men forenklet. Avlingsnivåer påvirkes av mange faktorer (gjødsling, sorter, klima, vanning), og i mange regioner har avlingene faktisk økt til tross for intensivt landbruk — bildet er mer sammensatt.
Gå videre
Spørsmål å ta med på stranda
🌡️Finnes det en «opplevd-temperatur-skala» badere burde bruke i stedet for Celsius?
💨Kan man trene seg opp til å tåle en partners eller et barns lukt — eller er kilde-effekten medfødt?
🐋Bar virkelig hvalen sin døde unge i «17 000 kilometer», eller vokste tallet underveis?
🪐Kan det finnes en kjemi vi ennå ikke kjenner — eller er karbon + vann den eneste oppskriften?
🗣️Kan AI en dag «oversette» en spekkhoggerflokks dialekt?
💊Hvor mye monner det at enkeltmennesker er forsiktige, når det meste av antibiotikaen går til husdyr?
Test deg selv
Tre spørsmål fra sendingen
1. Hvor mye er oppvarmingen fra 0 til 7 °C på den absolutte kelvinskalaen?
2. Hvorfor synes vi vår egen promp lukter mindre vondt?
3. Hva kjennetegner spekkhoggernes kommunikasjon ifølge sendingen?