Torkild Jemterud
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2.
Sommeravslutningen handler om at smådyr er smartere enn vi liker å tro — mygg som lærer å elske myggmiddelet, humler som løser hjernetrim med verktøy, og brevduer som navigerer med leveren. Og til slutt får programmet sin egen medisin.
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2.
Fysiker og programleder (f. 1983), kjent for «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats» på NRK. En av landets mest profilerte vitenskapsformidlere.
Medvirkende og produsent i Abels tårn og Forskningsfronten, som formidler små og store forskningsnyheter sammen med resten av panelet.
Gullstandarden DEET (dietyltoluamid) virker normalt frastøtende — men franske forskere (Université de Tours, med Virginia Tech) har vist at mygg kan snu reaksjonen. I et pavlovsk læringsforsøk fikk Aedes aegypti-mygg DEET-lukt sammen med et blodmåltid, og begynte å forbinde lukten med mat. Forskerne understreker at dette er et kunstig laboratorieoppsett, og at man fortsatt skal bruke myggmiddel i malariaområder.
«så gikk 60 % av denne her som var trent opp, den myggen, de begynte også å suge på den posen, mens bare 17 % av de som ikke hadde vært utsatt for det.»
— Torkild Jemterud
Humler har hjerner mindre enn et sesamfrø, men finske forskere (Olli Loukolas gruppe, Universitetet i Oulu) har vist at de spontant kan løse et verktøyproblem: de triller en isoporkule bort under en hevet kunstig blomst og klatrer opp for å nå sukkervannet — insektenes versjon av «boks-og-banan»-problemet. Funnet føyer seg til tidligere forskning (Science) om at humler kan leke med baller, telle, kjenne igjen ansikter og oppfatte rytme.
«Og etterhvert så skjønte humler at hvis jeg bare triller den isoporkula bort til under den blomsten, så kan jeg klatre oppå den og bruke den som en krakk, og da når jeg den blomsten.»
— Hanne Aass
Vi har lenge trodd at brevduers magnetsans sitter i nebb og øyne. Nå har et tverrfaglig team pekt på leveren: immunceller (makrofager) lagrer jern når de bryter ned gamle røde blodceller, og blir følsomme for magnetfelt. Da forskerne kirurgisk fjernet disse cellene, mistet duene orienteringen på overskyede dager, mens de fortsatt fant hjem i sol — trolig fordi de da bruker sola som kompass.
«Men due som hadde fått fjernet akkurat disse cellene fra leveren, de mistet orienteringsjevnen på oversida dager.»
— Andreas Wahl
I siste sending før sommeren snur programmet på fagfelle-rollen og leser opp lytternes innspill til tidligere episoder. En liten oppsamling av kreti og pleti:
«De lengste nervecellene i kroppen strekker seg fra stortåspissen til hjernestammen og er sanseceller.»
— Hanne Aass (leser lytteren Arne T.)