Torkild Jemterud
Programleder
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2.
Hvem snakker
Panelet
Andreas Wahl
Fysiker & formidler
Fysiker og programleder (f. 1983), kjent for «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats» på NRK. En av landets mest profilerte vitenskapsformidlere.
Hanne Aass
Medvirkende & produsent
Medvirkende og produsent i Abels tårn og Forskningsfronten, som formidler små og store forskningsnyheter sammen med resten av panelet.
⏱️ 0:43
🎧 Lytt fra her
Tema 1 — Myggen som lærte å elske myggsprayen
Gullstandarden DEET (dietyltoluamid) virker normalt frastøtende — men franske forskere (Université de Tours, med Virginia Tech) har vist at mygg kan snu reaksjonen. I et pavlovsk læringsforsøk fikk Aedes aegypti-mygg DEET-lukt sammen med et blodmåltid, og begynte å forbinde lukten med mat. Forskerne understreker at dette er et kunstig laboratorieoppsett, og at man fortsatt skal bruke myggmiddel i malariaområder.
«så gikk 60 % av denne her som var trent opp, den myggen, de begynte også å suge på den posen, mens bare 17 % av de som ikke hadde vært utsatt for det.»
— Torkild Jemterud
Andel mygg som forsøkte å suge på en DEET-innsmurt blodpose
Opptrente mygg forbinder DEET-lukt med mat — utrente gjør ikke.
Kilde: Université de Tours / Virginia Tech, gjengitt i The Conversation (2026).
Faktasjekk — kritikk
1-1Lab-mygg er ikke skogsmygg
Tallene gjelder Aedes aegypti i bur med varm blodpose. Å generalisere til norsk sommermygg (Aedes/Culex på en faktisk arm i skogen) er et stort sprang — programmet nevner forbeholdet, men selve overskriften «myggen elsker myggspray» overdriver hvor etablert effekten er i naturen.
1-2«Man vet ikke hvorfor DEET virker» er upresist
Det finnes godt underbygde hypoteser (DEET forstyrrer luktreseptorer og virker som kontaktavskrekkende middel ved landing) — at mekanismen ikke er fullt kartlagt, er noe annet enn at den er ukjent.
1-360 %-tallet mangler usikkerhet
Tallet for «opptrente» mygg mangler kontekst om utvalgsstørrelse og spredning i sendingen. Uten n og usikkerhet er det vanskelig for lytteren å vurdere hvor robust forskjellen mot 17 % er.
⏱️ 7:06
🎧 Lytt fra her
Tema 2 — Humler som løser gåter med verktøy
Humler har hjerner mindre enn et sesamfrø, men finske forskere (Olli Loukolas gruppe, Universitetet i Oulu) har vist at de spontant kan løse et verktøyproblem: de triller en isoporkule bort under en hevet kunstig blomst og klatrer opp for å nå sukkervannet — insektenes versjon av «boks-og-banan»-problemet. Funnet føyer seg til tidligere forskning (Science) om at humler kan leke med baller, telle, kjenne igjen ansikter og oppfatte rytme.
«Og etterhvert så skjønte humler at hvis jeg bare triller den isoporkula bort til under den blomsten, så kan jeg klatre oppå den og bruke den som en krakk, og da når jeg den blomsten.»
— Hanne Aass
Humler som klarte verktøyoppgaven
23 av 30 testede humler løste oppgaven uten å være trent på selve trillingen.
77 %
Kilde: Bhambore, Loukola m.fl., Science (2026). Sendingen oppgir også «75 %».
Faktasjekk — kritikk
2-1«Smarte som sjimpanser» er en risikabel sammenligning
Lik atferd betyr ikke lik kognisjon — humla kan nå målet via enklere assosiative mekanismer enn innsikt, noe forskerne selv designet kontrollforsøk for å skille mellom.
2-2«Telle, kjenne igjen ansikter, føle rytme» er omdiskutert
Flere av disse påstandene bygger på enkeltstudier med små utvalg. «Kjenne igjen ansikter» betyr i praksis å skille mønstre, ikke ansiktsgjenkjenning slik vi mener det hos mennesker.
2-375 % vs «23 av 30» (= 77 %)
Andelen oppgis litt ulikt i sendingen. Småsprik som dette er ufarlig, men illustrerer at muntlig gjengivelse av tall lett mister presisjon.
⏱️ 12:45
🎧 Lytt fra her
Tema 3 — Brevduas kompass i leveren
Vi har lenge trodd at brevduers magnetsans sitter i nebb og øyne. Nå har et tverrfaglig team pekt på leveren: immunceller (makrofager) lagrer jern når de bryter ned gamle røde blodceller, og blir følsomme for magnetfelt. Da forskerne kirurgisk fjernet disse cellene, mistet duene orienteringen på overskyede dager, mens de fortsatt fant hjem i sol — trolig fordi de da bruker sola som kompass.
«Men due som hadde fått fjernet akkurat disse cellene fra leveren, de mistet orienteringsjevnen på oversida dager.»
— Andreas Wahl
Fant due-ene hjem etter at levercellene ble fjernet?
Sola redder de opererte duene — men ikke når skydekket skjuler den.
Kilde: Max-Planck-Gesellschaft (2026). Illustrativ framstilling av forsøkets hovedfunn.
Faktasjekk — kritikk
3-1Sammenheng er ikke det samme som «kompasset»
Å fjerne celler kirurgisk og så se svekket navigasjon viser sammenheng, ikke nødvendigvis at cellene er kompasset. Inngrepet kan påvirke duas allmenntilstand, immunforsvar eller stressnivå — en kontroll for selve operasjonen er avgjørende.
3-2Kanskje bare et svakt tilleggssystem
At duene klarer seg i sol, men ikke i overskyet vær, kan like gjerne bety at lever-signalet er et svakt reservesystem som bare trer i kraft når sol-kompasset faller bort — ikke en likeverdig «ekstra GPS». Sendingen lener seg mot den mest spektakulære tolkningen.
3-3Magnetsans-feltet har en historie av ureproduserbare funn
Jf. de omstridte «magnetittcellene» i nebbet. Ett enkelt, oppsiktsvekkende resultat bør møtes med tilsvarende forsiktighet før «leveren er et kompass» slås fast.
⏱️ 17:56
🎧 Lytt fra her
Tema 4 — Lytternes fagfellevurdering
I siste sending før sommeren snur programmet på fagfelle-rollen og leser opp lytternes innspill til tidligere episoder. En liten oppsamling av kreti og pleti:
🍞Nattverdsbrød (oblat) er tradisjonelt usyret — men ortodokse kirker bruker bevisst hevet brød.
🦀Krabbetåken er restene etter en supernova (år 1054), ikke et «fødekammer» for stjerner.
☕Koffein og «tein» er samme molekyl — te teller likt som kaffe i demensstudien.
🐆Falske øyne på ryggsekken skremmer puma i Canada — slik som mot måker.
🦶Kroppens lengste nervecelle går fra stortå til hjernestamme — og proteiner fraktes aktivt, ikke bare ved diffusjon.
«De lengste nervecellene i kroppen strekker seg fra stortåspissen til hjernestammen og er sanseceller.»
— Hanne Aass (leser lytteren Arne T.)
Faktasjekk — kritikk
4-1«Nattverdsbrød skal være uten gjær» — ikke overalt
Det gjelder den katolske og lutherske tradisjonen, men de ortodokse kirkene bruker bevisst syret, hevet brød — så den italienske langfredagsopplevelsen Torkild beskriver er ikke nødvendigvis et avvik, men en annen kirketradisjon.
4-2«Stjernetåke» ryddes ikke helt opp
Emisjonståker (stjernefødsel), supernovarester (krabbetåken) og galakser er fundamentalt ulike objekter. Å samle dem under én muntlig paraply er nettopp kilden til forvirringen Ole Edvard påpekte.
4-3Korrelasjon ≠ årsak for kaffe og demens
At moderat kaffe/te «korrelerer med mindre sjanse for demens» gjentas uten å understreke at en observasjonsstudie ikke viser årsak. Friskere folk drikker kanskje mer kaffe, snarere enn at kaffen beskytter.
Gå videre
Spørsmål å ta med på myggmyra
🦟Burde vi rullere mellom ulike myggmidler slik vi roterer antibiotika, for å hindre at myggen lærer seg ett av dem?
🐝Kan en humle lære av å se en annen humle løse gåten — slik at et helt bol «kulturoverfører» trikset?
🧭Har vi mennesker, med våre egne jernlagrende levermakrofager, en bitte liten magnetsans som et følsomt nok forsøk kunne avsløre?
🍵Hvis te og kaffe har samme koffeinmolekyl, hvorfor oppleves te mildere — er det L-teanin som demper rusen?