Torkild Jemterud
Programleder
Norsk journalist (f. 1976), utdannet i matematikk og fysikk ved UiO, i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2.
Panelet på Akkevittloftet
Medvirkende
Jonas Walsøe
Leder, SKREI Research Center
Prosjektleder for SKREI Research Center ved Museum Nord i Storvågan, Lofoten, der han samler og formidler tverrfaglig forskning om skrei. Master i samfunnsvitenskap (UiO).
Svein Husjord
Elkraftingeniør, Lofotkraft
Prosjektingeniør med bakgrunn fra Lofotkraft og Plug Lofoten, der han jobber med elektrifisering og ladeinfrastruktur for fiskeflåten i Lofoten.
Tove Julie Evjen
Farmasøyt, PhD
Farmasøyt (cand.pharm.) med doktorgrad i farmasøytisk teknologi (UiO) på ultralyd-styrte liposomer som bærere av cellegift. Erfaring fra sykehusapotek og preklinisk kreftforskning.
⏱️ 4:57🎧 Lytt fra her
Tema 1 — Hvordan koordinerer millioner av skrei vandringen til Lofoten?
Skreien er gyteklar nordøstarktisk torsk — «all skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei». Den beiter i Barentshavet, men svømmer mot strømmen til Lofoten for å gyte, slik at eggene driver tilbake nordover med planktonet larvene trenger. Vandringen utløses av lyssignaler og hormoner, og styres av lukt, havstrømmer, jordas magnetfelt og trolig erfaring fra eldre fisk. Et «supergen» skiller skrei fra stasjonær kysttorsk.
«Så all skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei.»
— Jonas Walsøe
Faktasjekk — kritikk
1-1«Turleder-skrei» presenteres for skråsikkert
At eldre skrei fungerer som «turledere med skilt» presenteres nesten som etablert. Programmet sier selv at dette er en hypotese HI jobber med — formuleringen overdriver hvor godt dokumentert kulturell overføring av vandringsrute er hos torsk.
1-2«Supergenet» er ingen av/på-bryter for vandring
Forskningen (Matschiner m.fl.) viser at genomet til skrei og kysttorsk er nesten identisk; inversjonene forklarer økotype-forskjeller, ikke en enkel bryter for vandring. Kausaliteten er svakere enn antydet.
1-3«Alt skjer mot strømmen» er forenklet
Det blandes sammen eggenes passive drift med strømmen og de voksnes aktive svømming mot strøms. Den voksne gytevandringen sørover er ikke hovedsakelig mot Den norske atlanterhavsstrømmen.
⏱️ 12:12🎧 Lytt fra her
Tema 2 — Hvorfor skummer det mer andre gang du bruker sjampo?
Sjampo inneholder tensider — molekyler med én fettbindende og én vannbindende ende. Første runde brukes tensidene opp på å kapsle fett og stylingprodukter inn i miceller som skylles ut. Andre runde er det lite fett igjen, så tensidene stabiliserer luftbobler i stedet — derav mer skum med mindre sjampo. Poenget: skum er ikke et mål på renhet.
«Så man tenker så ofte at skum betyr at nå er det ekstra rent. Men det er egentlig bare tensidene som stabiliser luftboblene.»
— Tove Julie Evjen
Faktasjekk — kritikk
2-1Skummengde avhenger av tensidtype, ikke bare fett
Forklaringen forutsetter at sjampo skummer fordi tensidene «går tom for fett». Men skummengde styres minst like mye av hvilke tensider produktet har (sulfater skummer mye, milde amfotære lite) som av hvor skittent håret er.
2-2«Ikke renere på andre runde» er for kategorisk
En andre vask fjerner restfett og produktrester som første runde ikke rakk; at skummet ikke renser, betyr ikke at andre vask er uten effekt.
2-3Håndsåpe-poenget glatter over cuticula
Den viktigere forskjellen for hårhelse er at høy-pH såpe åpner hårets ytre cuticula og gir floker/sprøhet — en mekanisme programmet ikke nevner.
⏱️ 16:31🎧 Lytt fra her
Tema 3 — Bremser «sjøl-ladingen» elbilen hele tiden?
Svein Husjord forklarer elmotoren: en statorvikling lager et roterende magnetfelt (som bølgen i en fotballtribune), og rotoren låses magnetisk til feltet. Samme maskin kan kjøre som motor eller generator. Ved jevn fart brukes nesten ingen strøm; først når du slipper gassen og magnetfeltet bremser bilen, induseres strøm tilbake til batteriet (Faradays induksjonslov). Regenereringen bremser altså ikke i vanlig kjøring.
«Det var noen som kalte forbrenningsmotorer for varmeovner som tilfeldigvis lager litt fremdrift. Og elmotorer som fremdriftsmotorer som lager bittelitt varme.»
— Svein Husjord
Hvor mye av energien blir til fremdrift?
Elmotorens virkningsgrad mot en typisk bensinmotor — kjernen i «varmeovn vs. fremdriftsmotor».
Illustrativ sammenligning av virkningsgrad fra sendingen.
Faktasjekk — kritikk
3-1Ofotbane-anekdoten er ikke faktasjekket
Svein innrømmer selv at påstanden om at toget opp Ofotbanen bruker mindre enn det nedadgående regenererer, ikke er faktasjekket («det er lov å lyg litt»). Friksjon og nettap gjør «nesten gratis retur» tvilsomt.
3-2Tribune-bølgen skiller ikke motortyper
Moderne elbiler bruker ofte permanentmagnet-rotorer, ikke induserte kobberviklinger — «magnetisk låst» er en forenkling som ikke skiller synkron- fra asynkronmotor.
3-3One-pedal legger faktisk inn bremsemoment
Konklusjonen «regenerering bremser ikke bilen» er riktig for frihjuling, men one-pedal-kjøring legger inn bremsemoment så snart du letter på gassen. For lytteren som føler motstand, kan følelsen være reell.
⏱️ 29:45🎧 Lytt fra her
Tema 4 — Hvorfor ble akkurat Lofoten skreifiskets sentrum?
Klaus spør hvorfor Lofoten ble så stort når skreien måtte forbi både Finnmark og Vesterålen først. Walsøe peker på naturgitte fortrinn: grunne våger, korte avstander til fiskefeltene, gode naturlige havner — og et virvelsystem som gjør maten tilgjengelig der eggene gyter. Oppå dette kom infrastruktur og maktinstitusjoner som over tusen år bygde fiskemottak, handel og tørrfiskproduksjon. Tove Evjen legger til at Lofotens temperatur og vind gir ideelle tørkeforhold.
«Og derav navnet skrei, eller skrida, som betyr vandreren, den kommer og går.»
— Jonas Walsøe
Fiskemottak i Lofoten
Landindustrien har strukturert seg kraftig ned på 30 år.
~101fiskemottak for 30 år siden
→
~35fiskemottak i dag
Tall fra sendingen (omtrentlige).
Faktasjekk — kritikk
4-1Svaret vektlegger mennesket, ikke fisken
Den muntre rammen «kom mennesket eller skreien først» tilslører at nesten all vekt legges på menneskelig infrastruktur, mens spørsmålsstilleren spurte hvorfor fisken konsentreres her. Det biologiske svaret — virvelsystemet og oppblomstringen — får mindre plass enn fortjent.
4-2«80 % av eksportverdien» står udatert
Tallet varierer enormt med århundre og kilde; uten tidsfesting blir det misvisende.
4-3Eksportør vs. produsent (Kina)
«Vi gikk forbi Kina som største sjømateksportør i 2024» bør nyanseres: Norge er blant de største eksportørene målt i verdi, men Kina er fortsatt verdens største sjømatprodusent (mest oppdrett).
⏱️ 39:34🎧 Lytt fra her
Tema 5 — Fikk kreftpasienter for mye cellegift?
Halvor spør om han fikk cellegift unødvendig. Tove Evjen svarer nei: etter en kreftoperasjon gis cellegift fordi man ikke vet om det er kreftceller igjen, og store studier viser at det statistisk øker overlevelsen. Problemet er at man ikke på forhånd vet hvem som faktisk trenger det. Samtidig pågår mye forskning på persontilpasset behandling — gentester og biomarkører som kan avgjøre hvem som kan slippe cellegift.
«Det er gift. Så det er det som er så vanskelig med kreftbehandling. Cellegiften angriper ikke bare kreftcellene, men også de friske cellene.»
— Tove Julie Evjen
Faktasjekk — kritikk
5-1Trøsten til Halvor er logisk for sterk
Statistisk nødvendighet for gruppen utelukker ikke at han var blant dem som ikke hadde nytte — nettopp poenget med persontilpasning. Formuleringen lukker et spørsmål forskningen holder åpent.
5-2Persontilpasning er ikke rundt hjørnet for de fleste
For de fleste krefttyper finnes det fortsatt ikke validerte biomarkører som trygt kan styre dosering; brystkreft (Oncotype DX) er mer unntak enn regel. Optimismen bør temmes.
5-3Prekliniker, ikke kliniker
Evjen sier selv hun er prekliniker, ikke onkolog — en viktig forskning-vs-klinikk-distinksjon som lett forsvinner for lytteren, som kan oppfatte rådene som klinisk veiledning.
⏱️ 43:24🎧 Lytt fra her
Tema 6 — Hvorfor brukes ikke hydrogen direkte som drivstoff?
Trond Hallstein Moe spør hvorfor hydrogen sjelden brennes direkte i en forbrenningsmotor. Svein Husjord trekker frem fordelene — kan lages fra strøm, lettest av alle stoffer, høy brennverdi per kilo — men også ulempene: enormt plasskrevende, må komprimeres til 700 bar eller kjøles til −253 °C, gjør metall sprøtt, og en forbrenningsmotor har bare ~25–35 % virkningsgrad mot 60–70 % for brenselceller. Derfor satser Airbus på brenselceller.
«det som du får når du brenner det av, det er en eksplosjon, det er bråk, det er varme, det er vibrasjoner. Og alt dette er jo på en måte energi som går til alt annet enn fremdrift.»
— Svein Husjord
Brenselcelle vs. hydrogenforbrenning
Hvor mye av hydrogenets energi blir til fremdrift — kjernen i Airbus' valg.
Virkningsgrad gjengitt fra sendingen. NB: grønt hydrogen har i tillegg store tap i elektrolyse og kjøling.
Faktasjekk — kritikk
6-1Virkningsgrad-tallet utelater elektrolysetap
Sammenligningen er korrekt isolert, men grønt hydrogen har allerede store tap i elektrolysen (~30 %) og i kjøling/komprimering. Hydrogen er en energibærer, ikke en kilde — totalvirkningsgraden fra strøm til fremdrift er lav uansett.
6-2Hydrogensprøhet er en sekundær faktor
Sprøhet er reell, men Svein sier selv han ikke er ekspert. Airbus' egen begrunnelse handlet i hovedsak om rekkevidde/effektivitet og modenhet — ikke sprøhet.
6-3«Hydrogenfly i 2035» er utdatert
Airbus har utsatt målet til slutten av 2040-tallet og kuttet budsjettet. Programmet refererer en tidslinje som ikke lenger gjelder.
⏱️ 52:29🎧 Lytt fra her
Tema 7 — Hvorfor harskner ikke peanøttsmør (og hva har det med agurk å gjøre)?
Ulf undrer seg over at peanøttsmør holder seg en måned i romtemperatur uten å harskne. Tove Evjen forklarer at fett harskner ved oksidasjon (med oksygen) og hydrolyse (med vann og enzymer). Peanøttsmør har umettede fettsyrer som burde oksidere lett, men inneholder antioksidanter (tokoferoler, vitamin E) som «offerstoffer», svært lite vann, og liten overflate mot luft. Til slutt slår Torkild fast favorittfaktaet: agurkens smak er egentlig «harskt fett» i liten konsentrasjon.
«Smaken av agurk er egentlig harskt fett. Bare i ganske liten konsentrasjon. (…) ikke ha agurk på denne her lakseskiva. Det er bare tullball, for det er egentlig crash i smak.»
— Torkild Jemterud
Faktasjekk — kritikk
7-1Antioksidanter er ikke hele forklaringen
At antioksidanter er «hovedforklaringen» underspiller at mettede vs. umettede fettsyrer og fravær av vann (lav hydrolyse) trolig betyr like mye. Å løfte frem tokoferoler som hovedårsak er en forenkling.
7-2Agurk-faktaet er kjemisk upresist
Agurkens friske smak skyldes i hovedsak aldehyder som (E,Z)-2,6-nonadienal, dannet enzymatisk når frukten kuttes — ikke klassisk oksidativ harskning av fett. Mekanismen er beslektet, men «harskt fett» er upresist.
7-3Evolusjons-hypotesen forblir uavklart
At vår avsky for harsk lukt er evolusjonært tilpasset, kaller Evjen selv en hypotese. Samtidig sier hun at kroppen tåler litt harsk mat fint — da svekkes den adaptive forklaringen.
Gå videre
Spørsmål å ta med på kaia
🐟Hvis erfarne «turleder-skrei» finnes, taper vi kollektiv hukommelse hver gang vi fisker opp de eldste årsklassene?
🧴Kunne en helt skumfri sjampo vasket like godt — og hadde noen kjøpt den?
🚆Hvor mye av Narviks jernbanestrøm kommer egentlig fra tyngdekraften til svensk malm på vei ned Ofotbanen?
✈️Rekker hydrogenflyet å bli relevant før batteriene blir gode nok til mellomdistanse?
🥒Er Torkilds «agurk = harskt fett»-brannfakkel kjemisk korrekt — eller bare god radio?