Torkild Jemterud
Programleder
Journalist og vitenskapsformidler i NRK, utdannet i matematikk og fysikk ved UiO. Fast programleder for Abels tårn på NRK P2.
Panelet på City Bar
Medvirkende
Per-Arne Sundsbø
Kald-klimateknolog
Professor ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT (Narvik). Jobber med kaldt klima, snødrift, ising og vind — og tok doktorgrad på snødrift.
Knut Harald Nygård
Petroleumsgeolog
Geolog i Equinor og sentral i funnet av Johan Castberg-feltet (Skrugard) i Barentshavet, ledet fra letemiljøet i Harstad. Sauebonde og fotballtrener på si.
Sebastian Pinto Mikkelsen
KI-gründer
Harstadværing med bakgrunn i psykologi og sosiologi (bl.a. Berkeley). Grunnlegger og daglig leder av KI-selskapet Avery Nexus AS, som utvikler spesialiserte KI-modeller.
⏱️ 3:57🎧 Lytt fra her
Tema 1 — Bør man kjøre fort eller sakte når det blåser?
En lytter lurer på om det er tryggest å kjøre sakte eller fort i sterk vind for å unngå å velte. Per-Arne Sundsbø, som har analysert en dødsulykke med buss, forklarer at faren sjelden er den jevne vinden, men plutselige kastvind og turbulens når kjøretøyet kommer ut av en skjæring eller skjermet sone. Han fant at en buss i 80 km/t som treffer et vindfelt på 25 m/s kan få nær en dobling av sidekreftene sammenlignet med å stå stille. Konklusjonen er entydig: kjør så sakte at du rekker å forberede deg.
«Kjør så sakte at du klarer å forberede deg på det som skjer. For alt skjer jo fort når du kjører. Og en liten sånn sving, så da er du plutselig utenfor veien.»
— Per-Arne Sundsbø
Sidekraft: stillestående vs. i fart
Sundsbøs poeng: en buss som treffer et vindkast i 80 km/t kan få nær dobbelt så stor sidekraft som om den sto stille i samme vind (25 m/s).
Illustrativ gjengivelse av forholdstallet Sundsbø beskrev i sendingen (ikke en eksakt måling).
Faktasjekk — kritikk
1-1«Fordobling av sidekraften» mangler referanse
Påstanden om dobbel sidekraft ved 80 km/t og 25 m/s presenteres uten at det oppgis hvilken modell eller beregning som ligger til grunn. Kraften avhenger sterkt av kjøretøyets form, vindens innfallsvinkel og hvordan «sidekraft i bevegelse» defineres — tallet bør leses som et illustrerende eksempel, ikke en universell faktor.
1-2Velt og utskliing blandes sammen
Sundsbø blander to mekanismer: velt (tipping) og utskliing (tap av sideveis veigrep). Velt avgjøres av tyngdepunkt og sporbredde, mens grepstap handler om friksjon og føre. «Kjør sakte» dekker begge, men aerodynamikk-argumentet gjelder først og fremst den plutselige forstyrrelsen, ikke selve veltefaren.
1-3«Henlagt på grunn av vind» ≠ fysisk bevis
At en bussulykke er henlagt med vind som årsak, er en juridisk/etterforskningsmessig vurdering — ikke en fagfellevurdert bekreftelse av den fysiske modellen han beskriver.
⏱️ 10:56🎧 Lytt fra her
Tema 2 — Hvordan finner man et oljefelt — og de underjordiske fjellene
Geolog Knut Harald Nygård, kjent for funnet av Johan Castberg-feltet, forklarer at oljeleting er lagarbeid og at det spennende øyeblikket er når dataene fra brønnen holder seg stabile over tid. På et spørsmål om hva fjell egentlig er til for, vrir han det til «underjordiske fjell»: gamle landskap begravd under tusenvis av meter med slam som er blitt til skifer. Der porøs sandstein er innkapslet av tett skifer, kan olje og gass samle seg — og det er nettopp slike strukturer geologene kartlegger med seismikk, «røntgen av jorda».
«For vi tar jo røntgenbilder av jorda med seismikk. Og da klarer den å følge og lage kart sånn at du får på en måte disse høydene og dalene.»
— Knut Harald Nygård
Faktasjekk — kritikk
2-1«Underjordiske fjell» er en forenkling
Bildet er pedagogisk, og Nygård flagger det selv («geologene kommer til å slakte meg»). Reservoarer er ikke begravde fjell, men sedimentære lag med varierende porøsitet; sammenligningen med et topografisk kart gjelder strukturformen, ikke opphavet.
2-2Porøsitet på «25–30 %» er et gunstig eksempel
Porøsiteten faller typisk med dybde og kompaksjon. For dype reservoarer på norsk sokkel er verdiene ofte lavere, så tallet er et gunstig eksempel snarere enn en typisk verdi.
2-3«Man løyter» skjuler kostnad og risiko
Det pragmatiske svaret «man leter» er en spøk; den faktiske prosessen — seismisk kartlegging, modellering og kostbare letebrønner med høy tørrbrønnrisiko — kommer bare delvis fram.
⏱️ 19:05🎧 Lytt fra her
Tema 3 — Kan hjernen skrives som datakode?
KI-gründer Sebastian Mikkelsen mener hjernen er det mest komplekse systemet vi kjenner, og at dagens KI-modeller blir «diffuse» fordi de øser fra alle kilder på én gang. Hans løsning er spesialiserte modeller som etterligner hvordan hjernen abstraherer signaler opp til mening — bygget for konkrete fagfelt. Han advarer samtidig mot at store selskaper designer teknologi for å gjøre oss avhengige, og mener KI kan manipulere oss hvis vi ikke passer på. På spørsmål om hjernen kan skrives som datakode svarer han at han har en teori om det, men at vi ikke bør gjøre det.
«Måten vi gjør det på er at menneskehjernen abstraherer ting. Den tar inn signaler, lydbølger, lys, og så abstraherer den det på et høyt nivå.»
— Sebastian Pinto Mikkelsen
Faktasjekk — kritikk
3-1Hjerne↔KI-analogien er retorisk, ikke vist
At hjernen er «det mest komplekse systemet» brukes til å begrunne en bestemt KI-arkitektur uten dokumentasjon på at spesialiserte modeller faktisk speiler hjernens abstraksjonshierarki.
3-2KI «bestemmer seg for å manipulere» — overtolkning
Å si at ChatGPT kan «sette et system mot et annet» tillegger dagens språkmodeller intensjoner og handlingsevne de ikke har. Risiko for manipulasjon finnes, men den ligger i bruk, design og feilinnretting — ikke i at modellen har egne mål.
3-3«Diffuse svar fra alle kilder» er upresist
Kvaliteten på svar avhenger av treningsdata, finjustering og hvordan modellen bes om å svare — ikke bare av om spørsmålet er «presist».
3-4KI → fascisme er en spekulativ snarvei
Sammenkoblingen av KI, avhengighet og «fascisme» framsettes som en rask advarsel uten mellomregninger; det er en spekulativ påstand, ikke en dokumentert årsakssammenheng.
⏱️ 27:14🎧 Lytt fra her
Tema 4 — Er alle snøfnugg ulike?
En lytter spør om det gjennom millioner av år kan ha oppstått to helt like snøfnugg, eller om mønstre kan gjenta seg i sykluser. Per-Arne Sundsbø, som tok doktorgrad på snødrift, forteller at et snøkrystall består av milliarder av vannmolekyler, og at sjansen for to helt like da er forsvinnende liten — spørsmålet handler egentlig om hvor langt ned i detalj man ser. På molekylnivå med få molekyler kunne man funnet like; på det vi ser med øyet er sannsynligheten praktisk talt null. Han slår også et slag for sublimasjon: snø som går rett fra fast form til damp.
«Et sånt snøkrystall består av milliarder av vannmolekyler. Og sjansen for at de skal være helt, helt lik, det er bare å snakke om hvor langt ned vi ser.»
— Per-Arne Sundsbø
Faktasjekk — kritikk
4-1«30–40 % mer snø» uten kilde
Anslaget om hvor mye sublimasjon fjerner varierer sterkt med klima, terreng og vind, og oppgis uten kilde. Regn det som et grovt anslag, ikke en etablert størrelse.
4-2«Alle snøfnugg er ulike» er en sannsynlighet
Dette er en sannsynlighetspåstand, ikke en absolutt lov. Enkle iskrystaller (små sekskantprismer) tidlig i dannelsen kan være tilnærmet identiske — noe Sundsbø delvis erkjenner, men som drukner i «uendelig liten sjanse».
4-3Ingen har «målt alle sniftene»
Panelets spøk om at atlas-forfatteren har målt alle snøkrystaller er nettopp en spøk; unikheten bygger på kombinatorikk, ikke på empirisk telling.
⏱️ 34:49🎧 Lytt fra her
Tema 5 — Hvorfor finner vi nesten ingen menneskefossiler?
En lytter undrer seg over at vi finner fossiler av mange dyrearter, men nesten ingen av mennesker. Knut Harald Nygård bruker et tankeeksperiment der jordas historie komprimeres til ett døgn: bakterier dukker opp ved lunsjtid, dyr og planter om kvelden, dinosaurene rundt kvart over elleve, og mennesket først de siste fire sekundene før midnatt. Hovedforklaringen er tid: dyr og planter har «samlet seg opp» i timevis på denne skalaen, mens mennesker bare finnes i de siste sekundene — i tillegg til at fossilering i seg selv er en sjelden prosess.
«Og så kommer du da til slutt, og så kommer du til vi mennesker, homo sapiens. De er da presentert på de siste fire sekundene i det døgnet der.»
— Knut Harald Nygård
Jordas historie som ett døgn
Nygårds bilde: komprimer 4,6 milliarder år til 24 timer. Da dukker mennesket opp helt til slutt — de siste sekundene før midnatt (markert i rødt).
Lunsj · første bakterier
Kveld · dyr & planter
00:00 · jorda blir til24:00 · i dag
~12:00Første enkle liv (bakterier) på denne skalaen
~21–23Dyr, planter og dinosaurene
Siste 4 sekHomo sapiens — hele menneskets historie
Tidspunktene er Nygårds omtrentlige anslag i sendingen, en klassisk «geologisk klokke».
Faktasjekk — kritikk
5-1Tid er bare én av flere forklaringer
Vel så viktig er at mennesker har levd på land og i miljøer med lite sedimentavsetning, at kropper brytes raskt ned, og at gravskikker fjerner rester. Nygård nevner at fossilering «er vanskelig», men lar tidsargumentet dominere.
5-2«10 000 år»-grensen er ingen fast regel
Nygård understreker selv at definisjonen er glidende. Det finnes ingen universell aldersgrense — bevaringsgrad og forsteiningsprosess betyr mer enn et rundt årstall.
5-3«Ingen» menneskefossiler er en overdrivelse
Det er faktisk funnet en god del hominin- og menneskefossiler (Lucy, neandertalere, ulike Homo-arter). Spørsmålets «ingen» er en overdrivelse som ikke korrigeres tydelig — de er sjeldne, ikke fraværende.
⏱️ 40:40🎧 Lytt fra her
Tema 6 — Skit inn, skit ut: degenererer KI av eget innhold?
En lytter spør om KI vil gjenta feilene når nettet fylles med tull. Sebastian Mikkelsen bekrefter «skit inn, skit ut», og peker på en eskalerende sløyfe der KI trenes på stadig mer KI-generert innhold og dermed blir dårligere. Løsningen hans er igjen å kategorisere og spesialisere innholdet etter fagmiljø. Per-Arne Sundsbø deler et pedagogisk triks: han lager eksamensspørsmål der et raskt Google- eller KI-søk gir feil eller uklart svar, for å tvinge studentene til å tenke selv.
«Det blir jo en sånn eskaleringsfase der du får dårligere og dårligere informasjon ut. Fordi at den gjentar... folk får dårlig informasjon og så skriver de det inn på internett.»
— Sebastian Pinto Mikkelsen
Faktasjekk — kritikk
6-1Modellkollaps er ikke uunngåelig
«Skit inn, skit ut» stemmer som prinsipp, men modellkollaps er et aktivt forskningsfelt: kuratering, filtrering og blanding med menneskelagde data kan dempe effekten. Bildet av en uunngåelig nedadgående spiral er forenklet.
6-2Spesialisering løser ikke alt
At kategorisering «etter fagmiljø» løser problemet, vises ikke — også fagkilder kan forurenses av KI-innhold. Spesialisering hjelper mot bredde, men garanterer ikke mot dårlige data i selve fagfeltet.
⏱️ 44:24🎧 Lytt fra her
Tema 7 — Blåser det mer med klimaendringene — og bør vi ha vindmøller i byene?
En lytter spør hvorfor vind snakkes lite om i klimasammenheng, om det blåser mer, og om vindkraft heller burde bygges på hustak og industriområder i byene. Per-Arne Sundsbø har sjekket med meteorolog-kollega Erik Samuelsen og svarer nei: det blåser ikke nødvendigvis mer, men annerledes og mer kaotisk, med stormer fra uvante retninger. Han peker på at stormflo — høyt hav, lavtrykk og vind samtidig — er et tydeligere tegn enn selve middelvinden. Om vindkraft i byer er han positiv, særlig små, effektive turbiner på industribygg.
«Man har gjennomsnittlig, så blåser det ikke mer. Det er høyere temperaturer, det er høyere fuktighet, det skjer mer. Men det er jo mange faktorer nå.»
— Per-Arne Sundsbø
Faktasjekk — kritikk
7-1«Det blåser ikke mer» skjuler usikkerhet
Et kort «nei» på landsbasis skjuler betydelig usikkerhet og geografisk variasjon. Klimaforskning viser regionale endringer i vindmønstre, og ekstremvind kan endre seg ulikt fra sted til sted.
7-2Spenning i argumentasjonen
Sundsbø avviser at mer energi gir mer vind, men medgir samtidig «mer uvær» og verre stormflo. Mer intens nedbør og kraftigere lavtrykk henger nettopp sammen med mer energi i systemet.
7-3«Kjempeeffektive» takturbiner er omstridt
Vertikalakslede «trommel»-turbiner har ofte lavere virkningsgrad enn store horisontalakslede, og bymiljø gir turbulens som reduserer utbyttet. Påstanden bør nyanseres.
⏱️ 51:25🎧 Lytt fra her
Tema 8 — Kan olje og vann blande seg over geologisk tid?
En lytter spør om olje og vann, som skiller seg raskt, likevel kan blandes over millioner av år. Knut Harald Nygård forklarer at tid i seg selv ikke er drivkraften: gravitasjon sørger for at den lettere olja segregerer fra vannet, og at de forblir adskilt fordi vann er polart og olje upolart. Skal de blandes, må noe fysisk tilføres — som en «såpe» (tensid) — eller ekstreme forhold med kritisk trykk og temperatur. Han legger til at olje faktisk brytes ned av bakterier (biodegradering) på lang sikt, noe som kan gjøre den tyngre enn vann.
«Olja er upolar. De sliter med å blande seg, sånn rent kjemisk. Og så har du såpa som har en vennlig del mot det polare og en vennlig del mot det upolare.»
— Knut Harald Nygård
Faktasjekk — kritikk
8-1«Tid har ikke en faktor» motsier seg selv
Nygård sier tid ikke spiller inn, men beskriver rett etterpå biodegradering som nettopp trenger tid. Det er ikke tiden alene som blander olje og vann, men langsomme prosesser (bakterier, diffusjon) trenger tid — utsagnet er upresist formulert.
8-2Kritisk punkt ≠ blanding av to væsker
Ved kritisk trykk og temperatur viskes skillet mellom væske- og gassfase ut for ett stoff, men det gjør ikke automatisk at olje og vann blander seg. Superkritiske forhold kan endre løselighet, men koblingen «kritisk punkt → blanding» forenkler kjemien.
8-3«Tyngre enn vann» gjelder tunge oljetyper
At biodegradering kan gjøre olje tyngre enn vann, gjelder tunge, degraderte typer (bitumen/tungolje) — ikke den vanlige tilstanden for konvensjonell råolje. Det framstilles her mer generelt enn det er dekning for.
Gå videre
Spørsmål å ta med i vinden
🌬️Hvis sidekraften øker med farten, finnes det en «verste» hastighet der veltefaren topper — eller er saktest alltid tryggest?
🛢️Hvor lite oljefelt kan seismikken egentlig se — hva er oppløsningen på et «røntgenbilde» av jorda?
🧠Kan en KI-modell «bestemme seg for å manipulere» oss, eller er det menneskene som designer den som styrer atferden?
❄️Hvor «like» må to snøfnugg være for å telle som like — på hvilken skala trekker vi grensen?
🦕Hvis mennesket bare er «fire sekunder» av jordas døgn, hvor lenge må det gå før dagens byer blir et framtidig fossillag?
🌀Hvis vinden blir «mer kaotisk» men ikke sterkere i snitt, hvordan bør vi da dimensjonere bygg og infrastruktur?