Torkild Jemterud
Programleder
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2 — og fersk 50-åring med egen festival.
Hvem snakker
Panelet
Andreas Wahl
Fysiker & formidler
Fysiker og programleder (f. 1983), kjent for «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats» på NRK. En av landets mest profilerte vitenskapsformidlere.
Hanne Aass
Biolog · medvirkende & produsent
Biolog, medvirkende og produsent i Abels tårn og Forskningsfronten, som formidler små og store forskningsnyheter sammen med resten av panelet.
Tema 1 — Breaking news: sa mørk materie-detektoren «ding»?
Torkild har fylt 50 og feiret med egen festival i Sverige, der fysikerne Are Raklev og Anders Kvellestad holdt foredrag om mørk materie — og slapp en nyhet: LUX-ZEPLIN-eksperimentet (LZ) i USA, en tank med flytende xenon dypt under bakken, har registrert ett enkelt datapunkt som ser ut akkurat slik man forventer at et mørk materie-treff skal se ut. Slike detektorer venter i årevis på ett «ding» — og teoretikerne skriver nå artikler i fleng, blant annet om at hendelsen passer med en supersymmetrisk partikkel, et higgsino. Men det trengs flere «ding» før noen kan feire.
«Så er det ett punkt, som ligger helt unna, og den minner da, som veldig mange av disse her forskningsartiklene, som nå strømmer ut, faktisk, påpekker, at den passer med noe som kalles for en supersymmetrisk partikkel, som kalles for et Higgs-sino.»
— Torkild Jemterud
Visste du? Hendelsen er en 248 keV kjernerekyl, annonsert 1. september 2026 på TeV Particle Astrophysics-konferansen. Bare uker senere lå det alt et titalls teoriartikler på arXiv som prøver å forklare det ene datapunktet — flere av dem med et ~1 TeV higgsino som kandidat.
Ett «ding» er ikke en oppdagelse
Torkilds egen tommelfingerregel fra sendingen: detektoren må si «ding» flere ganger til før noen kan feire.
Illustrativ framstilling av sendingens eget poeng; formell oppdagelse krever statistisk signifikans, ikke et bestemt antall hendelser.
Faktasjekk — kritikk
1-1«Lux Zeppelin» i en «fjellsjakt» — begge deler er feil
Eksperimentet heter LUX-ZEPLIN (LZ), og det ligger ikke i en fjellsjakt, men ca. 1,5 km nede i den nedlagte Homestake-gullgruven (Sanford Underground Research Facility) i Sør-Dakota.
1-2«10 tonn xenon» — riktig totalt, men ikke alt måler
LZ har rundt 10 tonn xenon totalt, men bare ca. 7 tonn er aktivt detektormateriale. Tallet stemmer for hele beholdningen, ikke for det som faktisk detekterer.
1-3Ett datapunkt er langt under oppdagelsesterskel
Hendelsen (248 keV kjernerekyl, registrert i eldre data og annonsert 1. september 2026) er én enkelt hendelse. Higgsino-tolkningen er én av flere spekulative forklaringer; panelet er ryddige på usikkerheten, men spøken «endelig har vi funnet ut hva mørk materie er» må ikke tas bokstavelig.
Tema 2 — Pissoaret uten sprut
Andreas forklarer først hva Ig Nobel er — prisen for forskning som «først får deg til å le, og så til å tenke», med 60-sekunders taler avbrutt av et barn som gjentar «Please stop, I'm bored». Så tar han for seg årets fysikkpris: forskere som teoretisk og eksperimentelt viste at sprut fra pissoarer nesten forsvinner hvis urinstrålen treffer overflaten i en vinkel på under 30 grader. Ved å løse differensialligninger designet de nye pissoarer (ett inspirert av et skjell) der alle høyder og vinkler gir slak treffvinkel — og reduserte spruten til 1,4 % av et vanlig kommersielt urinal.
«Fordi de ved å teste ut sine design, så mener de at det er klart å redusere spruten ned til bare 1,4% av sprutingen fra et vanlig, moderne, kommersielt urinal.»
— Andreas Wahl
Den kritiske vinkelen: under 30°
Treffer strålen overflaten slakere enn ca. 30 grader, forsvinner tilbakespruten nesten helt.
Kilde: Thurairajah, Pan, Hurd & Truscott, «Splash-free urinals for global sustainability», PNAS Nexus (2025).
Faktasjekk — kritikk
2-1«Urin inneholder ikke bakterier» — en seiglivet myte
Nyere forskning (bl.a. med dyrkings- og DNA-metoder) viser at urin ikke er steril selv hos friske — den inneholder et eget lavkonsentrert mikrobiom. Hannes poeng om at urinsøl sjelden er direkte helsefarlig står seg likevel.
2-2Duchamp fant ikke opp urinalet
Torkild sier porselensurinalet ble «tenkt opp blant annet på museum av Udo Champ» (transkripsjonsfeil for Marcel Duchamp). Duchamp fant ikke opp urinalet — han stilte ut et masseprodusert urinal som kunstverket «Fountain» i 1917 (bildet bak tittelen øverst). Urinalet som sanitærprodukt er eldre, patentert på 1800-tallet.
2-31,4 % gjelder laboratorieforhold
Tallet er målt i kontrollerte eksperimenter med forskernes egne prototypdesign mot ett referanseurinal — reduksjonen i faktisk drift, med ekte brukere i alle tilstander, er ikke målt.
Tema 3 — Nekroprinting med myggsnabel
Torkild presenterer teknologiprisen: forskere fra Kina, Canada, USA og Egypt som brukte snabelen fra hunnmygg som dyse i høyoppløselig 3D-printing av biovæsker — en teknikk de kaller «nekroprinting», i slekt med «nekrobotikk» (roboter av døde dyredeler, som edderkoppbein brukt som gripeklo). Den desinfiserte og harpiksforsterkede myggsnabelen tålte 60 kilopascal trykk, printet med ca. 20 mikrometers presisjon — omtrent dobbelt så fint som de beste kommersielle dysene — og kostet rundt én dollar å lage, mot nærmere tusen kroner for kommersielle presisjonsdyser.
«Som går til å la en haug med forskere fra Kina, Kanada, USA og Egypt for banebrytende bruk av myggsnabler i høyoppløselig 3D-printing.»
— Torkild Jemterud
Myggsnabel mot beste kommersielle dyse
Finere linjer til en brøkdel av prisen — og biologisk nedbrytbar.
Kilde: Puma m.fl., «3D necroprinting», Science Advances (2025). Linjebredder omtrentlige (studien oppgir ~100 % finere enn 36 gauge).
Visste du? Et menneskehår er 50–100 mikrometer tykt — myggsnabelen printer altså linjer som er flere ganger tynnere enn et hårstrå. Med den printet forskerne bl.a. bikubemønstre, et lønneblad og stillas med levende kreftceller og røde blodceller.
Faktasjekk — kritikk
3-1«Dobbelt så fint som de beste» — avgrenset sammenligning
Studien sammenligner med de fineste kommersielle dispenseringsspissene (36 gauge) og oppgir ca. 100 % finere linjebredde. «Dobbelt så fint» stemmer altså, men gjelder standard dysespisser — ikke alle mikroprintteknikker (tofoton-litografi printer langt finere).
3-2Én-dollar-prisen forutsetter labmygg
Prisen (ca. 0,80 USD per preparert snabel) forutsetter sterilt laboratorieoppdrettet mygg — kostnaden ved oppskalert produksjon og kvalitetskontroll er ikke dokumentert.
3-3«10–20 mikrometer» — studien sier ca. 20
Torkild oppgir indre diameter «10–20 mikrometer»; studien oppgir ca. 20. Og presisjonen på 20 µm er linjebredden på det printede — ikke noe mindre enn selve dyseåpningen.
Tema 4 — Underbukser som jordhelsemåler
Hanne (via South Parks underbuksegnomer) forteller om sveitsiske forskere som ga 1000 frivillige to bomullstruser, tolv teposer og en jordprøvepose hver: grav ned, vent 30 og 60 dager, grav opp, send inn. Jo mer nedbrutt truse, jo bedre jordhelse — mest liv i private hager. Metoden bekrefter den etablerte «teposeindeksen», og det egentlige poenget var å skape blest om jordhelse: frisk jord gir mat, biodiversitet og karbonlagring, og forskerne roper varsku.
«Og de fant ut at den jorda som brøt ned mest, var også den jorda som hadde best kvalitet.»
— Hanne Aass
«Beweisstück Unterhose» i tall
Et sveitsisk borgerforsker-eksperiment i full skala.
Kilde: Bender m.fl., Plants, People, Planet (2026) / Universität Zürich & Agroscope. Mest biologisk aktivitet: private hager; minst: gressplen.
Faktasjekk — kritikk
4-1Kun Sveits — ikke «over 25 land»
Prosjektet («Beweisstück Unterhose») foregikk i Sveits, med rundt 1000 lokaliteter over hele landet. Enkelte internasjonale medieomtaler som hevder «over 25 land» stemmer ikke med universitetets egen beskrivelse. Episoden sier riktig «forskere fra Sveits», men nevner ikke at også nedgravingen skjedde kun der.
4-22000 truser, ikke 1000
Det ble gravd ned over 2000 truser (to per deltaker) og ca. 12 000 teposer — 1000 er antall deltakere/steder, ikke antall truser.
4-3«Parker» var ikke en kategori
Hanne sier hager brøt ned trusene bedre enn «parker». Studien fant at arealbruk var viktigst, med private hager høyest og gressplen lavest — kategoriene var hage, eng, åker og plen, ikke «park» spesifikt.
4-4Nedbrytning ≠ hele jordkvaliteten
Nedbrytningsgrad måler biologisk aktivitet — én viktig indikator på jordhelse, men ikke et fullstendig mål på «jordkvalitet» (som også omfatter næringsinnhold, struktur og forurensning).
Tema 5 — Vi vil ha ondskapsfulle venner
Torkild presenterer fredsprisen, som gikk til forskere som dokumenterte at vi setter pris på venner som er hensynsløse — mot folk vi misliker. Spurt nøytralt beskriver folk drømmevennen med bare prososiale egenskaper, men i mer nyanserte spørreskjema ville deltakerne at vennen skulle være snillest mot dem selv, litt mindre snill mot nøytrale fremmede — og direkte slem mot deres fiender. Tolkningen: en venn som er god mot fienden din, kan kjennes som en risiko.
«Drømmevennene er snille med deg, nøytrale med andre, og slem mot fiendene dine.»
— Andreas Wahl
Hvor snill skal drømmevennen være — mot hvem?
Illustrativ framstilling av funnets mønster: ønsket «snillhet» etter hvem vennen møter.
Kilde: Krems m.fl., «Sometimes we want vicious friends», Evolution and Human Behavior (2023). Ikke måltall — mønsteret, ikke verdiene, er funnet.
Faktasjekk — kritikk
5-1«1200 deltakere i tre land» — trolig en sammenblanding
Forfatterne kom fra USA, Argentina og Australia, men delstudiene i Krems m.fl. (2023) ble i hovedsak gjennomført med amerikanske deltakere — «tre land» ser ut til å blande forskernes nasjonalitet med utvalget (ubekreftet nøyaktig deltakertall).
5-2Selvrapporterte preferanser i hypotetiske scenarioer
Funnet viser hva folk sier de ønsker seg i en venn — ikke at hensynsløse venner faktisk gagner en i virkeligheten.
Tema 6 — Stjeler rike godteri fra barn?
Andreas tar for seg økonomiprisen til Piff og kollegers studie fra 2012: en serie eksperimenter som fant at personer med høyere sosial status oftere tok godteri øremerket barn, oftere snek i veikryss med dyre biler, og oftere jukset i terningspill. Selv når folk bare ble bedt om å forestille seg høy status, forsynte de seg mer — et argument for at statusen skaper atferden, ikke omvendt. Forskerne mener ikke rike er onde, men at ressurser gjør en mindre avhengig av — og dermed mindre hensynsfull mot — andre. Andreas påpeker selv at bilkryss-delen har slitt i senere replikasjoner.
«I denne studien, de som var mest tilbøyelige til å ta godteri som egentlig var ment til barna, det var personer med høyere sosialstatus.»
— Andreas Wahl
Hannes forsvar: «Jeg tenker jo da at jeg gjør disse barna en tjeneste. De har ikke godt av alt det godteriet.» — Selvrapportert altruisme er, som episoden illustrerer, en upålitelig målemetode.
Faktasjekk — kritikk
6-1Replikasjonstrøbbel svekker hovedkonklusjonen
Studien er fra 2012, og flere av delfunnene — særlig at dyre biler oftere sniker i kryss — har ikke latt seg replikere entydig. Programmet nevner dette selv, men det svekker den tabloide hovedkonklusjonen mer enn episoden lar skinne gjennom.
6-2Ingen barn mistet faktisk godteri
«Stjeler godteri fra barn» er en spissing: deltakerne fikk vite at skålen var til barn i en annen studie, og det ble målt hvor mange biter voksne forsynte seg med.
6-3Små effekter, stor generalisering
Effektene i priming-delstudien (forestilt status) er statistisk signifikante, men små — enkeltbiter godteri i forskjell. Å slutte fra dette til at «rike tar seg mer til rette» generelt er en betydelig generalisering.
Tema 7 — Kakerlakkmelk: tre ganger sterkere enn kumelk
Hanne forteller at kjemiprisen gikk til forskere i India (med internasjonale kolleger) som analyserte «melken» hos en kakerlakkart som føder levende unger: embryoene bader i en næringsvæske i mordyrets yngelkammer, og i ungenes tarm danner væsken proteinkrystaller. Forskerne bestemte krystallstrukturen på atomnivå og fant at den er ekstremt energitett — rundt tre ganger mer energi enn tilsvarende mengde kumelk. Panelet spinner videre på kakerlakklatte og proteinpulver, men Hanne konstaterer tørt at ingen har åpnet kakerlakkfjøs siden studien kom i 2016.
«Ja, og det de fant ut da, det var jo at denne krystallmelken, den inneholder faktisk tre ganger mer energi enn en tilsvarende mengde kumelk.»
— Hanne Aass
Energi i «melken»
Proteinkrystallene hos kakerlakken Diploptera punctata mot vanlig kumelk (relativ energitetthet).
Kilde: Banerjee m.fl., IUCrJ (2016). I originalomtalene sammenlignes energitettheten oftest med bøffelmelk.
Faktasjekk — kritikk
7-1Arten heter Diploptera punctata
Arten Hanne famler etter («stilleavspillet kakerlakke») er Diploptera punctata — på engelsk Pacific beetle cockroach, den eneste kjente kakerlakken som både føder levende unger og produserer slik «melk».
7-2«Melk» du ikke kan drikke
«Tre ganger mer energi enn kumelk» gjelder proteinkrystallene i ungenes tarm — ikke en drikkbar væske; i originalomtalene sammenlignes energitettheten oftest med bøffelmelk. Som melk i dagligvareforstand finnes ikke produktet.
7-3«Supermat»-hypen er avblåst
Kakerlakkmelk ble hypet som «fremtidens supermat» i 2016–2018, men forskerne bak har selv avvist at det er praktisk skalerbart — og næringsprofil/trygghet for mennesker er ikke dokumentert. Hannes skepsis er godt fundert.
Tema 8 — Resten av prisene + folkets fagfellevurdering
Panelet skummer gjennom prisene de ikke rakk: biomekanikk (hvordan et kyss bør defineres), medisin (posthum pris for en studie fra 1977 om riktig nesesnyting), luktforskning (foreldre elsker babylukt, men synes tenåringene lukter vondt) og biologi (forskere som forsiktig tråkket på giftslanger for å finne ut når på døgnet de biter). Til slutt «Folkets fagfellevurdering»: lytteren Kristin forklarer hvorfor tårnseilere trenger fuglekasser — de har hekket i bygninger i århundrer, er ekstremt stedstro, og moderne tette bygg har fjernet hekkeplassene deres. Både hun og spørsmålsstilleren Erling belønnes med signert vaffelmiks.
«Som handler om at foreldre synes at babyene sine lukter godt, men at de synes tenåringene sine lukter veldig vondt.»
— Hanne Aass
FysikkSprutfritt pissoarKritisk vinkel < 30° — tema 2
TeknologiNekroprintingMyggsnabel som printerdyse — tema 3
JordvitenskapNedgravde truserJordhelse i Sveits — tema 4
FredOndskapsfulle venner«Sometimes we want vicious friends» — tema 5
ØkonomiStatus og uetisk atferdGodteri, bilkryss, terninger — tema 6
KjemiKakerlakkmelkEnergirike proteinkrystaller — tema 7
BiomekanikkHva er et kyss?Sammenlignende kyssestudie hos maur, fugler, isbjørn og mennesker
MedisinRiktig nesesnytingTokuji Unno (1977), posthumt
LuktforskningBabyer lukter godt, tenåringer vondtCroy m.fl. (2017)
BiologiÅ tråkke på giftslanger40 000+ forsiktige tråkk for å kartlegge biteatferd
Faktasjekk — kritikk
8-1«Romeriketiden» passer dårlig for Norge
At tårnseilere har hekket i bygninger siden antikken i Sør-Europa er godt belagt, men i Norge (uten romersk bebyggelse) er tidslinjen en annen — og påstanden om jevn bestandsnedgang «siden 1940-tallet» er plausibel men udokumentert i innslaget (ubekreftet). Tårnseileren står uansett på den norske rødlista.
8-2«Øyehulen brister» — sjeldnere enn det høres ut
Det finnes dokumenterte tilfeller av orbitalt emfysem og brudd etter kraftig nesesnyting, men det er svært sjeldent — formuleringen overdriver hverdagsrisikoen.
8-3Medisinprisen hedrer 50 år gammel forskning
Prisen gikk posthumt til Tokuji Unno for «How to Blow the Nose» (1977) — helt i Ig Nobels ånd, men «det nyeste fra forskningsfronten» er det ikke.
Gå videre
Spørsmål å ta med på (herre)toalettet
🚹Fluen malt i pissoaret er blitt et klassisk «nudging»-eksempel — men gir den faktisk riktig treffvinkel, eller bare bedre sikte?
💧Hvor mye vann, rengjøringsmidler og arbeidstimer kunne verden spart om alle pissoarer ble byttet til 30-graders-design?
🦟Hvor mange myggsnabler trenger et bioprinting-laboratorium i året — og hvem får jobben med å høste dem?
🧰Hva annet i naturen er ferdigutviklede presisjonsverktøy vi bare kunne «plugge inn» — sommerfuglsnabler, brennesle-nåler, tannsnegletenner?
🩲Hvor dårlig er jorda i en norsk plen — og ville trusa di overlevd en vinter i kompostbingen?
🪱Hvorfor brytes bomull raskere ned i private hager enn på plener — er det meitemarken, gjødslingen eller det at vi tråkker mindre?
😈Er «min fiendes fiende er min venn» et universelt menneskelig instinkt, eller kulturavhengig — hva ville en norsk studie vist?
🍬Hvis det å føle seg rik er nok til å forsyne seg av barnas godteskål — hva gjør det med oss å spille Monopol?
🪳Kunne man sette genene for melkeproteinene inn i gjær og brygge kakerlakkmelk uten kakerlakker?
🐦Hvis tårnseilere er tro mot fødestedet i generasjoner: hjelper det i det hele tatt å henge opp kasser på nye steder?
👃Når i puberteten snur babylukten til tenåringslukt — og er det duftstoffene eller foreldrenes nese som endrer seg?
🕳️Hvis mørk materie er et higgsino på ~1 TeV — kan det i så fall lages i partikkelakseleratorer som LHC?