Torkild Jemterud
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2 — og fersk 50-åring med egen festival.
Ig Nobel-prisene 2026 ble delt ut i Zürich — første gang utenfor USA — og panelet mesker seg med årets høydepunkter: sprutfri pissoarfysikk, 3D-printing med myggsnabler, nedgravde underbukser som jordhelsemåler, ondskapsfulle drømmevenner, rike som forsyner seg av barnas godteri og energibombe-melk fra kakerlakker. Attpåtil åpner sendingen med ekte breaking news: en mørk materie-detektor i USA har sagt «ding».
Bakgrunn: Marcel Duchamps «Fountain» (1917), fotografert av Alfred Stieglitz — pissoaret som ble kunsthistorie, og som dukker opp i episoden.
Norsk journalist (f. 1976) som har studert matematikk og fysikk ved UiO og vært i NRK siden 2004. Programleder for Abels tårn og Forskningsfronten på NRK P2 — og fersk 50-åring med egen festival.
Fysiker og programleder (f. 1983), kjent for «Folkeopplysningen» og «Med livet som innsats» på NRK. En av landets mest profilerte vitenskapsformidlere.
Biolog, medvirkende og produsent i Abels tårn og Forskningsfronten, som formidler små og store forskningsnyheter sammen med resten av panelet.
Torkild har fylt 50 og feiret med egen festival i Sverige, der fysikerne Are Raklev og Anders Kvellestad holdt foredrag om mørk materie — og slapp en nyhet: LUX-ZEPLIN-eksperimentet (LZ) i USA, en tank med flytende xenon dypt under bakken, har registrert ett enkelt datapunkt som ser ut akkurat slik man forventer at et mørk materie-treff skal se ut. Slike detektorer venter i årevis på ett «ding» — og teoretikerne skriver nå artikler i fleng, blant annet om at hendelsen passer med en supersymmetrisk partikkel, et higgsino. Men det trengs flere «ding» før noen kan feire.
«Så er det ett punkt, som ligger helt unna, og den minner da, som veldig mange av disse her forskningsartiklene, som nå strømmer ut, faktisk, påpekker, at den passer med noe som kalles for en supersymmetrisk partikkel, som kalles for et Higgs-sino.»
— Torkild Jemterud
Andreas forklarer først hva Ig Nobel er — prisen for forskning som «først får deg til å le, og så til å tenke», med 60-sekunders taler avbrutt av et barn som gjentar «Please stop, I'm bored». Så tar han for seg årets fysikkpris: forskere som teoretisk og eksperimentelt viste at sprut fra pissoarer nesten forsvinner hvis urinstrålen treffer overflaten i en vinkel på under 30 grader. Ved å løse differensialligninger designet de nye pissoarer (ett inspirert av et skjell) der alle høyder og vinkler gir slak treffvinkel — og reduserte spruten til 1,4 % av et vanlig kommersielt urinal.
«Fordi de ved å teste ut sine design, så mener de at det er klart å redusere spruten ned til bare 1,4% av sprutingen fra et vanlig, moderne, kommersielt urinal.»
— Andreas Wahl
Torkild presenterer teknologiprisen: forskere fra Kina, Canada, USA og Egypt som brukte snabelen fra hunnmygg som dyse i høyoppløselig 3D-printing av biovæsker — en teknikk de kaller «nekroprinting», i slekt med «nekrobotikk» (roboter av døde dyredeler, som edderkoppbein brukt som gripeklo). Den desinfiserte og harpiksforsterkede myggsnabelen tålte 60 kilopascal trykk, printet med ca. 20 mikrometers presisjon — omtrent dobbelt så fint som de beste kommersielle dysene — og kostet rundt én dollar å lage, mot nærmere tusen kroner for kommersielle presisjonsdyser.
«Som går til å la en haug med forskere fra Kina, Kanada, USA og Egypt for banebrytende bruk av myggsnabler i høyoppløselig 3D-printing.»
— Torkild Jemterud
Hanne (via South Parks underbuksegnomer) forteller om sveitsiske forskere som ga 1000 frivillige to bomullstruser, tolv teposer og en jordprøvepose hver: grav ned, vent 30 og 60 dager, grav opp, send inn. Jo mer nedbrutt truse, jo bedre jordhelse — mest liv i private hager. Metoden bekrefter den etablerte «teposeindeksen», og det egentlige poenget var å skape blest om jordhelse: frisk jord gir mat, biodiversitet og karbonlagring, og forskerne roper varsku.
«Og de fant ut at den jorda som brøt ned mest, var også den jorda som hadde best kvalitet.»
— Hanne Aass
Torkild presenterer fredsprisen, som gikk til forskere som dokumenterte at vi setter pris på venner som er hensynsløse — mot folk vi misliker. Spurt nøytralt beskriver folk drømmevennen med bare prososiale egenskaper, men i mer nyanserte spørreskjema ville deltakerne at vennen skulle være snillest mot dem selv, litt mindre snill mot nøytrale fremmede — og direkte slem mot deres fiender. Tolkningen: en venn som er god mot fienden din, kan kjennes som en risiko.
«Drømmevennene er snille med deg, nøytrale med andre, og slem mot fiendene dine.»
— Andreas Wahl
Andreas tar for seg økonomiprisen til Piff og kollegers studie fra 2012: en serie eksperimenter som fant at personer med høyere sosial status oftere tok godteri øremerket barn, oftere snek i veikryss med dyre biler, og oftere jukset i terningspill. Selv når folk bare ble bedt om å forestille seg høy status, forsynte de seg mer — et argument for at statusen skaper atferden, ikke omvendt. Forskerne mener ikke rike er onde, men at ressurser gjør en mindre avhengig av — og dermed mindre hensynsfull mot — andre. Andreas påpeker selv at bilkryss-delen har slitt i senere replikasjoner.
«I denne studien, de som var mest tilbøyelige til å ta godteri som egentlig var ment til barna, det var personer med høyere sosialstatus.»
— Andreas Wahl
Hanne forteller at kjemiprisen gikk til forskere i India (med internasjonale kolleger) som analyserte «melken» hos en kakerlakkart som føder levende unger: embryoene bader i en næringsvæske i mordyrets yngelkammer, og i ungenes tarm danner væsken proteinkrystaller. Forskerne bestemte krystallstrukturen på atomnivå og fant at den er ekstremt energitett — rundt tre ganger mer energi enn tilsvarende mengde kumelk. Panelet spinner videre på kakerlakklatte og proteinpulver, men Hanne konstaterer tørt at ingen har åpnet kakerlakkfjøs siden studien kom i 2016.
«Ja, og det de fant ut da, det var jo at denne krystallmelken, den inneholder faktisk tre ganger mer energi enn en tilsvarende mengde kumelk.»
— Hanne Aass
Panelet skummer gjennom prisene de ikke rakk: biomekanikk (hvordan et kyss bør defineres), medisin (posthum pris for en studie fra 1977 om riktig nesesnyting), luktforskning (foreldre elsker babylukt, men synes tenåringene lukter vondt) og biologi (forskere som forsiktig tråkket på giftslanger for å finne ut når på døgnet de biter). Til slutt «Folkets fagfellevurdering»: lytteren Kristin forklarer hvorfor tårnseilere trenger fuglekasser — de har hekket i bygninger i århundrer, er ekstremt stedstro, og moderne tette bygg har fjernet hekkeplassene deres. Både hun og spørsmålsstilleren Erling belønnes med signert vaffelmiks.
«Som handler om at foreldre synes at babyene sine lukter godt, men at de synes tenåringene sine lukter veldig vondt.»
— Hanne Aass